I pausen lovet jeg at om spillet fra første omgang holdt kampen ut skulle jeg sette meg ned med pennen og forfatte en kamprapport. Guttene leverte til de grader, og her kommer en velfortjent beskrivelse av 80 magiske minutter på Strindheim kunstgress.
I pausen før kampen pratet jeg og Even om Sjetne-kampen. En kamp som vi var strålende fornøyd med! Det var skryt, skryt og atter skryt og et stort ønske fra trenerteamet om å gjenskape en strålende prestasjon. Underveis i "Peptalken" ble det kanskje i overkant med skryt, faktisk på grensa til det kvalmelende, likevel fortjente gutta hvert eneste ord etter forrige trepoenger. Som en slags balanse på det hele ble likevel pekefingeren hold i været ved flere anledninger. Vi får ingen ny sjanse om vi ikke leverer varene i kveld. I mitt favorittspill, Super Mario, kan man trykke "CONTINUE" om man skal være uheldig. Slik er det dessverre ikke i det vakre spillet som så mange er glad i. I garderoben ble Eminem sitert: "WE GOT ONE SHOT, OR ONE OPPORTUNITY" Den måtte vi ta. For å foregripe reisen igjennom 80 minutter: Det gjorde vi til gangs!
Kampen startet helt glimrende. Byåsen styrte alt og hadde hatt to store muligheter, allerede etter tre minutter. Knut Jørgensen aka «Christiano Ronaldo» herjet på høyresiden og satte venstrebacken til Strindheim langt utenfor flytsonen. Han var på vei ned i havdypet akkurat som Titanic, og hadde ingen Leonardo Di Caprio til å redde seg. Etter 10-15 minutter fikk han gode råd fra sin stopperkollega:» Pass deg for han vingen, han er rask» Gode råd til tross, unge lovende Jørgensen fortsatte å levere varene og presterte årsbeste. Juan Antonio Samaranch uttalte etter OL på Lillehammer i 94 at det hadde vært de beste olympiske leker EVER. Var dette Knut Jørgensen beste fotballkamp noensinne? Det må han nesten svare på selv. Det var derimot ikke bare Knut som spilte opp imot sitt beste på onsdagen, det gjorde hele laget. Det vil si med ett unntak, ikke fordi han spilte dårlig, men fordi han kunne bruke sommerkvelden på Strindheim til å forbedre brunfargen til sjekkeslettene under Dana Cup. Røkke var like arbeidsledig som ungdommer dessverre er i Spania!
1-0 kom etter at trenerkoret ropte «OLI» og Marius kastet lærkula dit han fikk beskjed om. Oli kastet bort stopperen til Strindheim som Jon Rønningen gjorde i Barcelona OL i 88. Oli dro seg innover i banen og tredde elegant igjennom Håvard i bakrom. Håvard som har tatt store steg som fotballspiller denne sesongen satte kula utagbart i nota og det lyste særdeles fortjent 1-0 til Byåsen på Strindheimtavla.
2-0 kom etter et drømmeangrep tatt ut av læreboka. Etter kjapp vending av spill i backfirer fikk Tommy 2 mot 1 med Joakim. Tommy dro på seg press og slapp perfekt til sin kaptein på venstreback. Indreløperbevegelsen til Håvard var så vakker at Kongen av Lerkendal ville fått tårer i øynene, mens pasningen til Joakim var etter «PEP» Guardiola-standard. Slikt blir det målsjanser av! Håvard gikk rett på mål og fyrte av et godt skudd som Strindheims keeper parerte med et nødskrik. Byåsen hadde likevel fylt opp i boksen som Camp Nou er under El Classico. Oli, Knut, Oscar og Robbin var alle klar til å sette returen i mål. Sistnevnte fikk tak i lærkula og banket inn 2-0 til Byåsen.
Kort tid etter skulle Knut sine prestasjoner få betalt i form av scoring. Håvard sin følsomme pasning stusser det blonde håret til venstrebacken til Strindheim før den lander på lissa til Knut som gjør et medtak i verdensklasse. En mot en med keeper. Knut så på keeper som Romario gjorde i sin glanstid og trillet lærkula i nota. 3-0 til Byåsen og Titanic lå på bunnen av Atlanterhavet. Rett etter målet ropte midtstopperen til Strindheim til treneren sin:»Hva skal vi gjøre??» Svaret fra Strindheim treneren var noe nølende. Når et fotballag fungerer på den måten som vi gjorde på onsdag er det ingenting å gjøre. For igjen å bruke Supermario som en språklig metafor: Strindheim var GAME OVER.
Vi hadde levert en førsteomgang i verdensklasse, både defensivt og offensivt, og i pausen vanket det igjen heder og ære til en gjeng herlige Byåsenspillere.
Andre omgangen fortsatte på akkurat samme måte. Spill mot ett mål, mot et Strindheimlag som parkerte bussen på egen halvdel. I motsetning til mot Sjetne fortsatte vi å produsere målsjanser selv om Strindheim satte opp Berlinmuren på egen halvdel. Vi hadde tempo og pasningskvalitet, kjappe vendinger av spill og Fernando og Tommy satte opp to mot en med Joakim og Marius gang på gang. Dette førte igjen til frispillinger i mellomrom og overtallsituasjoner på siste tredjedel av banen.
Vår yngstemann på laget, med sjefsrollen på sentral midtbane spilte nok en kanonkamp. Jørgen gjorde enkle valg på en og to touch, og vendte spillet vårt hurtig ved flere anledninger. I hockey er det ett poeng for assist, det skulle også Jørgen hatt for sin drømmepasning til Oli midtveis i 2. omgang. Oli som aldri slutter å imponere ble spilt alene med keeper og smalt kula via stolpen og i mål. 4-0!
5-0 kom etter et angrep som verken undertegnede eller Aasheim helt erindrer, men avslutning fra samme Oli var nådeløs. Knallhardt i nettaket og en forfjamset Strindheimkeeper måtte hente lærkule nummer fem ut av nettmaskene. Til tross for dette var han Strindheims bestemann.
Dette var årsbeste og et fyrverkeri av en fotballkamp. For å fortsette sammenligningene fra Super Mario-land: Det var faktisk så bra at vi burde fått et ekstraliv! Dessverre gjør vi ikke det, og det er duket for sesongens viktigste kamp mot Tiller på onsdag. Jeg håper alle foreldre og andre Byåsensupportere skrur opp turtallet på stemmebåndene til det maksimale og heier guttene fram til minst ett poeng. Jeg og Even lover å gjøre alt i vår makt, det samme kan jeg garantere at spillergruppa vil gjøre.
Som en avslutning på reisen igjennom 80 minutter velger jeg å avslutte med å sitere Strindheimtreneren etter kampslutt:» Som regel har et fotballag 2-3 gode relasjoner innad i laget, dere hadde 11 som var så samspilte som jeg sjeldent har sett». Før han fullførte med:» Jeg har ingen som helst problemer med å innrømme at vi ble utspilt etter alle kunstens regler»
Imponerende, gutter! Måtte det bare fortsette
Tekst: J M Nilsen og Even Aasheim
