tirsdag 1. oktober 2013

En kamp verdt et referat

En kamp verdt et referat

Hvor ofte kan man bebreide seg for at man ikke har video av hele oppgjøret!?  Eller vil euforien falme av å se virkeligheten på nytt? Er den indre videoen et pålitelig utgangspunkt for et referat?

Vestbyen 2.lag – Byåsen 4.lag, kl. 21:00 Hammersborg 30. sept,

ca 12 ubetalende tilskuere ut over spillere og støtteapparat

Det var en flott kveld for fotball.  En nydelig høstkveld og vi hadde 14 mann på plass (aldri så mange når vi spilte 11er i vår).

Vertskapet startet med å gi oss en på tygga! Allerede i kampens første angrep scoret Vestbyen på en knallhard markkryper fra distanse. Vi hadde ikke vært borti ballen en gang.  Hvordan skulle dette gå? (Det må være lov å si at vikarierende keeper Jønland ikke akkurat spilte på seg selvtillit ved denne anledningen, men han kom sterkt tilbake med flere feberredninger og benparader i håndballklasse ut over i omgangen, så han er restituert! )

Allerede i Byåsens første angrep kom den første Youtube kandidaten. Ravlo Leira, med uttalt angst for nettmasker og måltørke, utliknet før det var gått to minutter.  Et fantastisk raid som medførte at Vestbyens trener umiddelbart måtte opp med sjøsyketablettene til sin venstre bäck. Selv Messi ville hatt den på skrytelisten. 

Neste Youtube øyeblikk kom allerede i kampens tredje angrep, dvs angrep? – Ingebrigt Ytterås Nordeide heiv av gårde en lang klarering fra eget cornerflagg som motstanderens keeper feilberegnet og dermed 2-1 til Byåsen før det var gått tre minutter. Ja, det var en 7er bane, men hvem andre har scoret fra eget cornerflagg?  Jeg bare spør! Husk målene er bittesmå også! Kanonbra!

Vestbyen ristet av seg sjokkåpningen og kom etter hvert sterkt tilbake med tre pene nettkjenninger og ledet nådeløst 4-2. Gode råd var dyre, men heldigvis fikk vi kranglet inn en redusering og vi gikk til pause med 4-3.  Kampen sto fortsatt og vippet. Vi hadde en sjangs!

Vestbyen hadde imidlertid benyttet pausen godt og anført av sin innleide førstelagsspiller fikk de plusset på 2 nye mål på kontoen og plutselig var det 6-3. Det så mørkt ut. Vi kom ikke til gode sjanser en gang.  De hadde en slags kontroll. Spillet bølget frem og tilbake, men etter et par bytter var det klart for redusering fra Byåsen fra Oskar (bør uttales OSKAAAR - alle gode spillere med Brasiliansk touch har bare ett kunstnernavn). Et nydelig skudd rett nede i hjørnet! Vi var likevel fortsatt to mål bak!

Reduseringen utløste imidlertid en spilleglede og en energi som man må til et byderby i Glasgow, Manchester eller Liverpool for å finne maken til! Plutselig var Byåsenspillerne over alt, de driblet og skjøt, fintet, sprang og taklet! Redusering nummer to kom ganske rett etter den første og med den kom enda mer energi.  Ett mål til så ville vi være ajour. At innleggsforfatterens egen sønn stod bak en av sesongens sjeldne nettkjenninger til utlikning kan ikke desimere prestasjonen, men at keeperen bidro til å slå ballen i eget mål trekker noe ned. Likevel, mål er mål, og primalhylene gjallet over hele Sverresborg på et nivå som man ikke har hørt siden birkebeinerkongen Sverre Sigurdssons måtte forsvare sin borg tappert mot Baglerne.  Byåsen var tilbake!  6-6 og et godt timinutt gjensto av kampen.  Nå malte Byåsen bare på og kjørte over Vestbyengutter hvor frustrasjonen bredt seg og som mer og mer kranglet både seg i mellom og med egen innleid dommer og forsøkte å benytte seg av ufine triks. Neste Byåsenmål lå nærmest i bestilling, Vestbyenspillerne lå strødd på banen og en tre-fire Byåsenspillere stod i kø for å putte ballen i mål.  Alle spillerne var oppe og avsluttet og nede for å holde fortet.  Samtidig! På stillingen 7-6 fikk Markus Strøm et tilbud for åpent mål etter at hele Vestbyen var spilt langt ut i pølsekøen. Men Markus måtte ha trodd at dette var Toilldag! I iveren etter å ydmyke Vestbyen ytterligere ble herr Strøm alt for artistisk og klarte kun å lure seg selv og sette en ferdigscoret ball utenfor.  Kampens tredje Youtube øyeblikk! 

Neste mål lå likevel allerede i luften og selv om referenten ikke husker hvem som satte den, antakelig Andreas Noodt (?), så kom den nok en gang etter nydelig spill og ingen tilfeldigheter.  Vestbyen ble utspilt! Kun få minutter før slutt fikk Vestbyen en redusering til 8-7 – angivelig etter et ufint angrep på keeper Ravlo Leira, men i en sådan stund fikk vi være litt large. Ingen var likevel utrygg på at dette ville gå veien og til slutt fikk Markus æren av å sette inn Byåsens 6. mål i omgangen og niende totalt.  9-7 var ikke et mål for lite etter at Byåsen totalt dominerte den siste halvtimen (Akkurat som mot National dagen før da vi vant siste halvtimen 8-3 etter å ha ligget under 12-2 etter de første 50 minuttene – her er det noe å jobbe med for trenere og lagledelse!).

Slike minutter som den siste halvtimen gjør jo at dugnadstimene får sin uendelige verdi og at lysten til å bidra videre får et løft. Takk til alle som bidro til sesongens høydepunkt!