To lag, begge med full poengfangst så langt og en særdeles viktig sekspoengskamp. Malvik som har fostret fotballstjerner som Kåre ”Bruttern” Ingebrigtsen og som ligger idyllisk til mot Trondheimsfjorden sto på motsatt banehalvdel og var klare til å gjøre alt i sin makt for å stoppe Byåsen på veien mot tabelltopp.
Oppladningen til kampstart var ikke ideell. Åsheim og Nilsen var som to rustne GPSer på vei mot Vikesletta, og vondt skulle bli verre når det i tillegg ble kommunikasjonssvikt i telefonen mellom Lars Gunnar og evigunge Åsheim. 40 minutter for sent ankom norges to største trenertalent kunstgressbanen, men mens Mourinho og Pep Guardiola bruker flere timer på et spillermøte, gjorde Nilsen og Åsheim samme jobben på fire minutter. Fokuset var at soneforsvaret skulle sitte perfekt. Vi skulle ha en tydelig førsteforsvar, legge ned nok meter i sideforskyvninga og passe på at avstanden mellom leddene var riktig. I tillegg manet vi på vinnervilje og at dette var en kamp som trolig ville avgjøre om Byåsen er et 1. div-lag til høsten. Guttene satt med store øyne og hørte. Det var tydelig at guttene hadde bestemt seg. Dette skulle vi klare! Etter et raskt stigningsløp anført av kaptein Magnussen blåste mannen i sort i fløyta.
Guttene leverte varene i 1. omgang akkurat som de skulle. Vi var raskt opp i som førsteforsvar og lo godt som 2. forsvarer og i sonen våre. Avstanden mellom leddene var strålende, og Malvik hadde aldri mer enn to-tre pasninger i laget. Åsheim og Nilsen var fornøyd på sida. ”Dette tror jeg går veien,” utalte J M Nilsen midtveis i 1. omgang, før Åsheim repliserte:” Ja, dette er et helt annet trøkk enn mot Kolstad.” Anført av en strålende opplagt Herman på topp, skapte Byåsen flere gode målsjanser, mens Malvik stort sett mistet ballen til en midtbanetreer/femmer som jobbet som slaver eller slo langt i luftrommet hvor Fernando og Tommy regjerte som Luftwaffe. Etter flere gode muligheter skulle belønningen omsider komme. Herman la ned lærkula på kanten av 16-metern og slo hardt inn foran mål hvor ”OLI” dukket opp som Harald Martin Brattbakk. På rett plass til rett tid, forstyrret keeperen til Malvik såpass at lærkula small i nota. Dermed kunne Byåsen gå til pause med 1-0, fullt fortjent!
I pausen vanket det mye skryt, og tordentalen fra kampen mot Kolstad var en saga blått. Vi skulle fortsette på samme måte, men passe på at vi ikke spilte med for stor risiko og fikk unødvendige brudd i en så viktig kamp. I tillegg fikk Herman beskjed om å forstyrre stopperne til Malvik enda mer defensivt, slik at de fikk færre muligheter til å banke ballen mot motsatt ende av banen.
Byåsen gikk ut på samme måte i 2. omgang og tok mer og mer over kampen. Så kom et av de magiske øyeblikkene. Marius som spilte en strålende kamp på høyreback brøt og slapp raskt kula videre til OLI . På tribunen kunne du høre Joar rope ”OLI, OLI, OLI.” Oli inspirert av jubelbrølende på tribunen viste at han også hadde lært mye av ukens tema:” Vending av spill,” og vendte perfekt på Robin. Robin dro seg innover i banen som sin navnebror Robben og slapp følsomt igjennom til Herman som timet løpet sitt perfekt. Herman sin førstetoch var perfekt, han dro seg unna oppasseren sin og smalt av en kanon med venstreslegga som keeper måtte gi retur på. Oli, alltid på spranget, og med egenskapene til Harald Martin dukket nok en gang opp og kriget femmerballen i nota bak en
forbannet Malvik-keeper. 2-0!
Så snudde det litt. En dommer som ikke hadde gått i lære til Collina, gjorde noen dårlige avgjørelser, og frustrasjonen bredde seg i Byåsen. 2-1 kom etter at mitbanejuvel Jørgen skulle hatt et klart frispark, men det var det lite å gjøre med. Det er dommeren og kvinnfolk som bestemmer, slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Kort tid etterpå smalt det heldigvis i riktig mål. Et dødballtrekk regissert av Even Åsheim, og utført av Joakim Magnussen og Tommy skulle roe nervene blant fansen, spillerne og på trenerbenken. Joakim slo nok en god dødball med sin presise venstrefot på første stolpe. Etter mye klabb og babb fikk Tommy kranglet lærkula i mål. Ufattelig deilig og ufattelig viktig. 3-1 på tavla og åtte minutter igjen. Så kom et nytte drømmeangrep fra Byåsen. En kjapp vridning til Tommy gjorde at undertegnede ropte OSCAR….. KOM DEG BREDT, SNU KROPPEN!! Oscar adlød ordre som Max Manus under krigen og i tillegg var kommunikasjonen mellom Tommy og Oscar perfekt. Det var en øyekontakt som ville pirret en gutt med homofil legning og pasningen var utført med kirurgisk presisjon fra Tommy. Oscar var i mellomrom, Oscar i mellomrom med mye rom er livsfarlig for enhver motstander. ”KJØR!!!” ropte J M Nilsen fra siden og Oscar var ikke vond å be. Full fart i lengderetning og PANG! 4-1!! 4-1!! Jubelen var til å ta og føle på. En elektrisk stemning på tribunen blant Byåsenfansen og desto verre i Malvikleiren. På trenerbenken til motstanderlaget kunne man høre strofene fra Lars Kilevold og Livet er for kjipt. Dette var den berømte spikeren i kista. Malvik hadde blitt ydmyket på eget gress og Byåsen sto alene på tabelltopp. MAGISK!
Da velger jeg å avslutte med det samme som vi ropte i garderoben i pausen: SKA VI VINN?????? JA, FOR FAEN!!!!
Malvik-Byåsen 1-4
J M Nilsen
