Dette var en kjempeviktig kamp. En sekspoengskamp. 2. div eller 3. div til høsten. Hjemmeplassen til Nils Arne mot Byåsen. Shakespear once said:" To be, or not to be: That is the question!" Så var også tilfelle i kveld, i hvert fall om man prater om fotball. Akkurat som i eventyrland, så endte det lykkelig til slutt.
Fotballkampen i dag bar preg av en dårlig fotballbane og et relativt nykomponert Byåsenlag hvor relasjonene og samhandling innad i laget hadde mye å gå på. Dette er naturlig. "For å bli god må man øv sæ sammen," har Orklas store sønn sagt flere ganger, nå er det særs trolig at Byåsen får muligheten til å "ØV SÆ SAMMEN" i 2. div også til høsten. Kjempeviktig!
Første omgangen startet bra, og Byåsen var gode de første 20 minuttene. Vi fikk rullet opp angrep fra backfirer og frispilte Pål og Simen i mellomrom flere ganger . Imponerende når man tenker på at dette var et nykomponert lag. Midtveis i første omgang fikk Byåsen en scoring hvor OLI gjorde alt selv. Han vendte så gressbanen på Dalgård ble enda verre (om mulig) og banket kula i nota. 1-0 til stående jubel fra trenerbenken, foreldre, spillere og en linjemann med gode gener. Dessverre skjedde det som ofte skjer i fotball. Rett etter et mål kom det ett nytt, uheldigvis feil vei. 1-1 og pause.
2. omgangen var en krigerkamp hvor Byåsen var hakke kvassere enn Orkla, likevel var spenning til å ta og føle på. Ett nytt mål feil vei så ville vi være ille ute. Når klokka tikket mot 80 minutter så dukket Askeladden opp. Selv om han ikke vant prinsessa og halve kongeriket vant han i hvert fall hjertet til ALLE med som heiet på Byåsen. Vetle fikk lærkula på ca 30 minutter og klinket avgårde et skudd som for som et prosjektil mot motsatt vinkel. Mens ballen var på vei mot krysset ropte Frank:" Den går inn" Ved siden av sto undertegnede, Even og Bjørn Olav og holdt pusten, ikke like sikker. Skulle et drømmemål på slutten sikre tre poeng? Lærkula kom nærmere og nærmere målet til Orkla. Det var helt stille. I det kula til Askeladden omsider stoppet var den limt i krysset og det gikk fra å være stillhet til å bli elektriske jubelscener både blant foreldre, spillere og trenere. Vetle aka "Askeladden" feiret det hele med en blanding av hodekråke og et svalestup. 2-1 SLUTT! :)
Alt i alt må jeg si at vi fortjente seieren, selv om vi har mye å gå på spillemessig. "Øvelse gjør mester," heldigvis er det nå stor sannsynlighet for at vi kan øve oss i 2. div også til høsten.
Som en avslutning på det hele velger jeg å si som jeg sa til Vetle etter kampen: "Nå skal du få to håndtrykk fra meg. Ett for et godt innhopp og ett for et drømmemål!"
Grattis, gutter!
Trenerteamet
